Jepp, det ble Liverpool-tur allerede til sesongens første ligakamp på Anfield. Tanken var jo at man skulle få nyte sommervær i favorittbyen, og når vi kom frem på fredags formiddag, så var det faktisk både solfylt og ganske varmt. Heldigvis er vi gode nordlendinger, og tok for oss av sol og uteliv når været var så fint. Senere ble det både skyer, vind og styrtregn, men da har man både koselige serveringssteder og paraply.
Vi har forsøkt å gjøre oss kjent i flere deler av byen, så vi har hadde valgt hotell i ulike bydeler hver gang. Denne gangen bodde vi på Premier Inn Liverpool City Centre. Navnet på disse bydelen i Liverpool er mildt sagt forvirrende, de overlapper hverandre, det finnes “øyer” av bydel midt inne i en annen mm. Dette er i Moorfields, som er en liten bydel, også kalt for byens homsestrøk.
Selve hotellet er i nedre prissjikt, ikke noe fancy, men likevel: veldig hyggelig og et flott sted å bo. Beliggenheten er i grunnen helt perfekt, det er masse spennende etablissementer i området, det er kort vei til shoppingen i Liverpool One og helt grei avstand til buss og tog. I pakken fra Ving var det to netter inkludert, og vi valgte å selv bestille to netter til på hotellet, ikke gjennom Ving da dette sist ble en kostbar erfaring.
Rommet var stort nok, sengen var myk og god, og badet var rent og fint. Dessuten var det en veldig hjemmekoselig atmosfære i resepsjonen, hvor man faktisk snakket med personalet om løst og fast, noe som er bra mye hyggeligere enn i de store forretninghotellene. Det var heller ingen problem å beholde rommet videre etter utløpet av pakketuren, noe Nicky, en hyggelig resepsjonist fikset for oss.
Til vår store glede hadde vår favorittrestaurant (Mowgli Street Food på Bold St.) åpnet en til restaurant rett i nærheten av hotellet. Den nye plassen ligger på 3, Water Street. Mulig vi hadde flaks med timingen, fordi vi fikk bord uten videre, noe vi senere så at ikke var en selvfølge.. Den nye restauranten er faktisk enda finere enn den originale.
Mowgli er en indisk restaurant, men maten minner bare vagt om de rettene man vanligvis forbinder med indiske restauranter. Damen som står bak konseptet har sagt at målet er å lage mat som folk i India faktisk spiser hjemme og ute. Uansett: det er griselekkert!
Se for eksempel disse små nydelige luringene, fylt med yoghurt og urter. Det anbefales absolutt ikke å dele dem opp, for å si det slik, de må inn i munnen hele. Ellers risikerer man å sitte med rennende yoghurt nedover haken…
Det er bare herlig at alle rettene er små, litt som tapas. Da får man smake mer. Det som dessuten er så flott med maten her er at de fleste rettene smaker annerledes enn alt annet i alle fall vi har vært borte i. Hver ny rett er en spennende smaksbombe. Vi bestilte 4 retter samt ris og brød, og ble god og mett av dette. De har faktisk også en egen meny for gluten-allergikere og en for veganere.
Etter maten stakk vi innom Bacaro på 47 Castle St. Her spiste vi nydelig mat sist, men denne gangen holdt det lenge med en gin i baren.
På lørdagen var planen å gå litt i butikker på formiddagen, før vi skulle ta bussen opp til Anfield i god tid før kampen. Tanken var å spise på ett av de stedene vi hadde blinket oss ut i nærheten av stadion, etterfulgt av noen hyggelige timer på pub. Det gikk stort sett etter planen, med unntak for et noe amputert besøk på puben, da Hr. Olsen hadde bommet på tidspunkt for kamp. Klokken 16:00 i Norge er altså 15:00 i England.
Vi valgte å spise på Homebaked Co-operative Bakery, 197 Oakfield Rd. Her bakes det og serveres enkel mat og drikke (ikke alkohol, for dem som måtte ønske det). Opplegget er å skape litt liv og røre i området, som nok er ganske stille utenom kampdagene. De har få sitteplasser, så enten må man stå litt i kø og vente, eller så tar man med seg paien/maten ut.
Disse små paiene som britene er så glade i, særlig på fotballkamp, har så langt vært en skuffende opplevelse. Tørr og smakløs er vel en grei oppsummering. Samtidig ser det jo så lekkert ut på alle bakeprogrammene vi pleier å se på BBC. Derfor var det flott å endelig få smake skikkelig god, engelsk pai. Både Shankly (oksekjøtt og løk) og kylling med erter og løk var veldig saftige og gode. En perfekt oppladning til kampen.
Det er et yrende folkeliv i området rundt stadion i timevis før kamp.
Selve kampen var ikke noe fyrverkeri, men vi hadde som vanlig gode plasser og stemningen var elektrisk. Tror vi satt bare sammen med Scousere.
Til slutt ble det også ett mål og hjemmeseier.
Til kvelds ble det mat på Ma Boyle`s Alehouse and Eatery, som må kunne kalles en skjult perle. Skjult i dobbel forstand, ved at den ligger i et smug mellom to gater hvor det ikke er mye folk, samt at det neppe er så mange turister som har hørt om stedet. Vi var der i alle fall tre ganger uten å høre annet enn Scouse (dialekt). Man finner det ved å gå ned mot Mersey langs Water St. og så finner man Tower Gardens som siste avstikker til høyre før hovedveien langs Mersey.
Slike Alehouse eller puber har vanligvis mat som er sånn midt på treet, gjerne dominert av diverse frityrstekt mat. Det var så absolutt ikke tilfellet her. Variert og deilig mat, både klassisk engelsk, middelhavsmat mm.
Dessert spiser vi ikke ofte, men noen ganger passer det med en liten søt luring. Du store tid så glad vi var for at vi valgte å bestille en dessert på deling på Ma Boyles. Vi har flere ganger siklet i TV-stolen mens vi har sett på Paul Hollywood lage Sticky toffee pudding. Det høres og ser syndig godt ut.
Aner ikke om denne versjonen er representativ, men dette slår det aller meste når det gjelder nytelse!
Frokosten på søndag ble noe spesiell, da vi gikk sørover sentrum til Lucha Libre, 96 Wood St som serverer mexicansk mat. Vi har spist der èn gang før, men da til et mer vanlig tidspunkt.
Dette er hva de kaller for en “Full Mexiacan breakfast”. Det resulterte i en “Stuffed Norwegian”, lenge.
Når man så pass god og mett er det bra å gå en lang tur, og da er det alltid fint å rusle rundt på dock-området. Er det sol, så holder man seg ute.
Vi fikk faktisk med oss starten på Clipper round the world race, som både starter og slutter i Liverpool.
Det er flere museer i dette området, og denne gangen tok vi en tur på Museum of Liverpool. Imponerende bygning med fantastisk utsikt, men flere utstillinger som var så pass forvirrende satt sammen at vi ikke er i stand til å si så mye om hva dem gikk ut på. Men trivelig og litt lærerikt var det uansett.
Det er mange butikker som er åpne på søndager, også den aller viktigste, Kop – shop. Det var åpnet en ny i Liverpool One, så den fikk vi besøkt og testet ut. Det er greit å handle her i stedet for på stadion, mye mindre styr. Noen kan uansett vente seg en litt spesiell julegave i år…
Vi må nesten også nevne den hyggelige lille baren som heter McGuffy & Co, 10 Castle St. Det er en stilig innredet liten hyggelig bar med veldig gode drinker og hyggelig betjening. Det er gøy med bartendere som er så flinke at man kan hygge seg bare med å sitte å se på dem når de jobber.
Vi avsluttet turen med frokost på Cafe Nero rett før vi skulle ta buss fra Liverpool til Manchester flyplass. Her ble det endelig scones med syltetøy og clotted cream – og clotted cream er rett og slett veldig tykk fløte…. Noe enkelte i reisefølet likte godt, og andre ikke.
Og bare et tips til de som skal fly ut fra Manchester flyplass; etasje 5 er da den rette etasjen for sjekk-inn dersom man flyr SAS. Tror dette må være den mest kaotiske flyplassen vi har vært på noen sinne. Glemte helt å ta noen bilder i kaoset..