Sommerens spennende reise med tog og buss fra Bordeaux til Altea ble både innholdsrik og fantastisk flott.
Bordeaux
Vi startet reisen med å fly til Bordeaux, hvor vi valgte å bo på litt ut av sentrum og over på den andre siden av elven Garonne. Det var et rolig og stille nabolag, og det var nydelig å gå til sentrum over broen Pont de Pierre.
Vedlig hyggelig på Hotel Des Voyageurs.
Etter å ha sjekket inn, var det bare å komme oss ut for å se og bli kjent med byen.
Flott ankomst på sentrumssiden da vi gikk over broen. Det var utrolig mange som brukte sykkel i byen, så her var det bare å være forsiktige når veier og fortau skulle krysses.
Etter en god del vandring rundt i byen, fant vi oss en “vinbar” for smaking av vin. Dette er ikke hva vi vanligvis forbinder med en vinbar. Her kjøper man seg ikke et glass vin og drikker det stilt og rolig. På disse plassene er det meningen at man kjøper en vin-smaking. Vi kjøpte oss test av 3 forskjellige viner til 10 euro. Man kunne selv bestemme hvilken type vin man ønsket å prøve. Vi gikk for 3 røde som jentene anbefalte.
Mer vandring og oppdagelser av byen.
Bare ett glass vin til, så var det kveld på oss.
Tidlig opp og klar for vinmuseet, La Citè du Vin. Men før museet ble besøkt så måtte vi ha oss noe mat. Rett ovenfor museet ligger Les Halles de Bacalan. Dette er en mathall som servere både det ene og det andre. Vi startet med kaker og kaffe.
Til frokost ble det croissant, éclair med kaffekrem og en terte med bringebær. Vi konkluderte med at det var godt, men éclairs fra Lyon og Paris er i en egen klasse. Det ble med den ene her i Bourdeaux. Men skikkelig god caffe au lait hadde de.
La Citè du Vin er et stort interaktivt museeum med informasjon om både druetyper, vinens historie og produksjon. Vi hadde ikke forventet at det var så bra som det faktisk var.
Her kunne man lukte på alle mulige ulike dufter for å forhåpentligvis kunne gjenkjenne dem i viner. Et par overraskelser var det også, så man bør ikke stikk nesen alt for nært.
En av de interaktive utfordingene var å tråkke vindruer. Meget populært hos en familie som hadde med flere barn, for her blei det konkuranse mellom dem. Lurer på at det var far som vant..
Når man har gått rundt i museet og oppdaget og lært om vin, får man tilgang til baren i toppen av bygget. I billettprisen var det faktisk inkludert et glass vin.
Brua i bakgrunnen er meget spesiell da den hever veien rett opp mellom de fire tårnene. Dette fikk vi ikke oppleve da den lille cruisebåten som lå ved bredden ikke rørte på seg mens vi var i byen. Men sjekk bruen ut på youtube.
Tilbake i Les Halles de Bacalan for en matbit.
Nok en gang konkluderte vi med at rekene vi har i nord er bedre enn de fleste, selv om disse var ganske gode.
Etter å ha spist reker på Les Halles spaserte vi innover mot bykjernen etter elven Garonne og bygget Les Hangars. Heldigvis var det mange butikker og spisesteder her, da været ikke var særlig stabilt og solfylt denne dagen.
I mellom to skybrudd kom vi oss innover byen og til det gamle vin-museet, Musée du Vin et du Negoce de Bordeaux. Dette var rimelig annerledes enn det forrige. Her fikk vi en sliten plastperm med informasjon om byggets og vinens historie. Huset hadde vært et gammelt handelshus for vin. Anbefaler en tur hit også.
Her fikk vi også teste noen glass vin sammen med et lite foredag av en de hyggelige vertene.
Tror dette må være noen av de dyreste “sjokolade-rosinene” vi noen sinne har kjøpt. Rosinen er laget av restene etter vinproduksjonen av vintypen Sauternes. Dette var veldig godt sammen med en av rødvinene vi fikk prøve. Vi bare måtte kjøpe med oss litt.
Saint-Emilion
Neste morgen dro vi med lokaltoget til Saint-Emilion. Det første som møter en er uendelig rekker med vinstokker. Fra togstasjonen og opp til landsbyen vandrer man midt i vinproduksjonen.
Landsbyen var veldig koselig og pitoresk, men utover dagen kom det horder med turister. Kommer man hit på morgenen, er det imidlertid fredelig og fint. Det var ikke bare turister der, men også vinoppkjøpere som var innom de forskjellig butikkene for både å smake og å handle med vin.
På tur inn i byen var vi innom Badon Wine Boutique hvor vi traff en kjempehyggelig dame. Før vi gikk videre hadde vi plutselig fått smake 8 forskjellige rimelig eksklusive viner, og det gratis. Vi lovet at vi skulle komme innom på veien hjemmover. Og ja det gjorde vi, og hun “tvang” oss til å smake 4 nye viner. Endte jo så klart med å kjøpe med oss vin herfra. Herlig!
Kvelden ble avsluttet med vin fra Saint-Emilion og ost fra Madame Fromage Bourdeaux (rett rundt hjørnet fra hotellet) i den botaniske hagen, den også rimelig nært hotellet. Heldigvis skulle vi reise tidlig videre til Toulouse dagen etter, ellers hadde vi havnet i ostedisken en gang til. Hun som solgte oss osten var veldig god i engelsk og kunne forklare og anbefale forskjellige oster. Kommer du over Brie de Meaux med trøffel, så kjøp!
Kort oppsummert, Bordeaux ER vin, en helt fantastisk opplevelse for alle som liker vin og god mat.
Toulouse
I Toulouse stod faktisk rommet klart og ventet på oss da vi kom, selv om det var tidlig. Her bodde vi på superhippe Mama Shelter. (Det fantes også vanlig lys på rommet.) Helt fantastisk seng som gjorde det nesten vanskelig å komme seg opp om morgenen. Legg merke til maskene på lysene, Darth Vader og en sinnsyk kanin.
Vi hadde skikkelig god plass og rommet var generelt supert.
Toulouse er omtalt som Den røde Byen pga alle byggene som er i rød murstein. Og det var mange av dem. Det var egentlig en finere by enn Bordeaux, og litt mer åpen og oversiktlig.
Vi fant også noen av disse gamle bygningen med bindingsverk.
Vi klarte naturligvis ikke å gå forbi kattekafèen Chapristea.
Her fikk man både kose med kattene og spist lunsj. Maten var faktisk skikkelig god.
Etter maten vandret vi videre i kveldssolen.
Neste dag startet med en deilig kopp kaffe (cafe au lait, som vanlig) i morgensolen. Rett opp med moblien for å finne veiene mellom parkene vi hadde lyst til å besøke.
En croissante måtte man også ha før dagens utforskning av byparkene startet.
Først besøkte vi den japanske parken, Jardin Japonais Pierre Baudis. Denne ligger inne i en større park som heter Jardin Compans-Caffarelli. Den japanske hagen var liten, men veldig fin.
Grand Rond er en nydelig park som er knyttet til Jardin des Plantes og Jardin Royal med hver sin vakre bro.
Vi ruslet også langs kanalene i byen.
Etter alt det grønne, var det tilbake blant bygg i trange smug og gater mot den store attraksjonen i byen, Basilique Saint-Sernin de Toulouse.
Vi hadde hørt at man måtte spise and når man var i Toulouse, noe vi selvsagt gjorde. De kunne virkelig sin confiterte and på Le Comptoir du Taur, som lå i nærheten av kirken Basilique Saint-Sernin de Toulouse.
Etter middag vandret vi rundt til vi plutselig fant en bit av Skottland i Toulouse. Gutten var særdeles kunskapsrik og dyktig. Dersom man har lyst til å smake en sær whisky, eller bare ukens whisky, så anbelfales denne plassen. I tillegg hadde de egent microøl og et lite utvalg med god vin.
Kvelden ble avsluttet med en drink på takterrassen på hotellet vårt. Her kunne folk som ikke var hotellgjester også komme. Pizzaen kan virkelig anbefales.
Carcassonne
Ja, borgen ser faktisk slik ut! Togstasjonen lå i ytterkant av den delen av byen som betegnes som ny-byen, så vi fikk virklig sett borgen da vi gikk mot hotellet vårt som lå i den eldre delen.
Vi valgte å bo på Hotel du Pont Vieux, rett nedenfor borgen.
Vi brukte ikke hagen som tilhørte hotellet da det var null vindpust og litt (undredrevet) for varmt. Fin var den uansett.
Room with a Viewe.. Vi ante ikke at vi skulle få det beste rommet i hele hotellet (rom nr. 20)
Stort og lyst rom med veldig god air-condition.
Og det var til og med et ekstra rom.
Vi gikk rett opp til borgen, hvor det er en liten bebodd by innenfor murene. Det var utrolig flott der. Bildet lyver litt da vi greide å fange en bit hvor det ikke var hundrevis av turister. De fleste av byggene inneholder serveringsplasser, souvernirbutikker eller butikker med “handcraft” av mat eller drikke. Det ble rimelig “Disneyland” inne i borgen utover dagen.
Vi kjøpte billetter for å få tilgang på til borgens indre rom (slottet) og ikke minst mulighet for å gå rundturen oppe på muren. Det var det virkelig verdt. Anbefaler å kjøpe billettene på nett, da køen til billettkontoret vokste veldig fort i steikende sol.
Etter rundturen i både slott og borg, tok vi turen ned til ny-byen. Vi klatret opp et par kirketårn, og var skikkelig heldig med det ene. Skikkelig fin utsikt mot borgen.
Virkelig ingen grunn til å gå ut av rommet på kvelden. Rett og slett magisk. Vi satt på sengen med denne utsikten, akkompagnert av en lokal vin og anbefalte oster fra en hyggelig kar på L’oenologue-fromager som vi plukket med oss på veien hjem fra ny-byen.
Narbonne
Frem til nå hadde reisen forløpt uten noen problmer. Den relativt korte togreisen mellom Carcassonne og Narbonne var derimot svært krevende. Det be 45 varme og svette minutter. Det var totalt kaos med alt for mange folk og kofferter. Det var så vidt Elin kom seg inn, mens Per satt fast inne, med motsatt problem når vi ankom Narbonne. Det gikk bra til slutt!
Vi booket en leilighet på Airbnb, rett ved byens hovedtorg. Nok en gang var vi utrolig heldig med utsikten. Dette er faktisk utsikten fra vinduet i den lille leiligheten vår.
Narbonne er en eldgammel og opprinnelig romersk by. Den er liten og helt nydelig.
Rett forran erkebiskopens slott ligger La Via Domitia. Dette er en bit av en gammel romersk vei som en gang koblet Italia til Spania, via Narbonne. Ved å besøke Palais-Musée des Archevêques får man tilgang til blant annet det høyeste tårnet i komplekset med flott utsikt over kirken. Ps, trappen er trang og og det blir veldig varmt på en varm dag selv om man går tidlig opp. Vi besøkte tårnet på en veldig varm dag..
Utenfor markedshallen var det et utendørs marked hvor det duftet av alle mulige fantastiske retter som ble tilberedt på stedet.
Vi valgte nok en gang ost og varm baguette til frokost. For ordens skyld, vinen ble ikke drukket til frokosten..
Vår herlige husvert var arkeolog, og insisterte på at vi måtte få med oss byens romerske historie. Her er vi innom katakombene, L’Horreum.
Vi ruslet opp langs Canal de la Robine til byens store museum som ligger litt utenfor bykjernen. Det går også en gratis buss til og fra museet fra byen.
Musée Narbo Via var virkelig imponerende, og anbefales på det sterkeste. Vi hadde lest at det var lite informasjon på engelsk, men det stemte heldigvis ikke. Utstillingen var mye større en vi hadde fått inntykk av.
Vi avsluttet dagen med et lite måltid på Macar ved kanalen. Ovnsbakt Camenbert med nystekt baguette var til å dø for. Carpaccio de Boeuf var om mulig enda bedre. Gå dit!
Siste kveld i Frankrike. Vi bare satt i vinduet og nøt utsikten, denne kvelden også. Det var nå “frokost-vinen” ble drukket.
Barcelona
Buss fra Narbonne, med et par timers venting i Barcelona før ny buss til Valencia. Vi rakk akkurat en liten lunsj før vi byttet busselskap og fortsatte sørover.
Rett ved busstasjonen Barcelona Nord ligger El Puestu. Her fikk vi oss både salat med torsk, og endelig, patatas bravas som Barcelona er kjent for. Begge deler smakte virkelig godt. Anbefales!
Måtte ha oss et glass vin også.
Valencia
Vi hadde booket oss inn hos Hotel SH Suite Palace som lå inne i noen stille små gater uten trafikk. Ingen grunn for å ikke bruke dem neste gang vi besøker Valencia. Nok en gang et rom med sikkelig bra air-condition. Vi har plutselig blitt opptatt av dette etter at vi gikk på et par smeller forrige sommer. Virkelig verdt å legge et par kroner mer i et hotell med air-condition, og ikke bare klimaanlegg.
Etter å ha sjekket inn var det bare å komme oss ut for å oppleve byen. Selv om vi har vært her flere ganger, blir vi like begeistret hver gang vi er her. Denne gangen var det varmt og strålende sol.
Dersom tårnet er åpent bør man klatre opp alle trinnene. Man blir nok litt sure i lårene på veien opp, men belønnet med en fantastisk utsikt for en billig penge. Her er det ikke like mange turister som i tårnet til katedralen i Valencia.
Et av de enorme gummitrærne som er i Valencia.
De obligatoriske østersene måtte inntas hos Ostras Pedrin som alltid. Noen spiste, mens andre så på..
Neste morgen var det rett til Mercat Central for å kapre en krakk ved bardisken hos Cental Bar by Ricard Camarena (restauranten i byen har to Michelinstjerner). Her må man nesten komme før de åpner, ellers havner man i kø. Vi var der kl 0850, og da var det allerede flere som satt og ventet på at persiennene skulle trekkes opp.
Nok en gang valgte vi signatur sandwichen deres, Bocadillos Ricard Camarena. Vi valgte den lille da vi hadde planer om andre ting etterpå. Den er fortsatt ubegripelig god! Obligatorisk med en caña selv om klokka er 0900.
I varmen valgte vi en forfriskende horchata hos Orxateria Santa Catalina. Det blir litt søtt uten tilbehør, så vi tok også farton som skal dyppes i horchataen. Smaker helt ulikt alt annet vi har smakt av drikke.
Før vi skulle reise til Altea fikk vi oss en tur i park som lenge hadde gått under raderen for oss. Den blir en avstikker av Turia-parken, og anbefales å ta en tur i. Den er mye større en hva vi trodde. Her ligger også Museu de Belles Arts og Museu de Ciències Naturals, men de får vi heller besøke en gang det er kjipere vær.
Merkelige trær med pigger på stammen. Stod ikke noe skilt som forklarte hva dette var.
Etter elleve dager på farten begynte vi å kjenne at det kom til å bli greit å komme hjem til Altea for noen rolige dager som avslutning på årets rundtur. Begge var enige at dette måtte være en av de bedre feriene vi hadde vært på.
